Saturday, 10 June 2017

Fellesvandring etter Kronborgsætergrenda

Artikkelen hos Debatt1.

Kulturvandringen etter grenda vår onsdag 31. mai 2017 ble en stor suksess, vi kunne kanskje vært flere, men innholdsmessig var den fenomenal. Så de som ikke stilte opp gikk virkelig glipp av noe.

Et lite utsnitt fra grenda.

-Wikimedia.

Vandringen begynte kl. 17:00, jeg trodde det var 18:00, men vi møtte heldigvis i god tid. Første seksjon var om livet i gamle dager her helt nederst i Kronborgsætergrenda, ved tidligere Solhaug Trevare.

Den store overraskelsen var at her var også et grendemeiere, ett av 15 på Toten, som var i drift fra 1878 til 1905. Dette lå rett på andre sida av elva, ved Olterud gård, og man kan framdeles se hvor det var.

Olterud i Skreien, Østre Toten, ca. 1920. Den lave bygningen med hvit mur midt i bildet er det gamle Skreiens meieri.

Foto: Sigurd Røisli.

Harald Holmstad, bror til min bestefar, fikk jeg vite at først drev landhandleri på Kapp, deretter ved Kvastad, som seinere ble Fossum handel, før han flyttet inn i lokaler i første etasje øverst i Solhaug trevares lokaler. I tillegg var her Olterud landhandleri, hvor min oldefar i sin tid var kjøpmann, så her var en tid tre landhandlerier. Harald ble nok etter hvert utkonkurrert og flyttet lokalene ned til Skreia, hvor Mistereggen seinere overtok disse.

Olaug, Solveig og Harald Holmstad ved landhandleriet Kvastad i Skreien.

Kilde: Hellbjørg Skullerud

Fossum ble visstnok regnet som litt av en Bør Børson i grenda, og det var han som drog i gang den omfattende produksjonen av totenkringler i de tusen hjem i Øverskreien, som han samlet inn og kjørte inn til kjøpmenn i hovedstaden. Min bestemor var en av disse kringlebakerne, og min far trodde hun kunne være oppe i 1000 kringler om dagen.

Vandringen tok til ved tidligere Solhaug trevarefabrikk nederst i Kronborgsætergrenda. Kvastad, hvor Fossum drev sin virksomhet, skimtes i bakgrunnen. Her husker jeg at jeg stjal druer, og til straff gav Fossum meg ei plate melkesjokolade. En straff det gikk an å leve med.

Dette fotografiet er benyttet i Ungarns wikipedia-artikkel for Østre Toten.

- Wikimedia.

Litt lenger opp fikk jeg vite at den mystiske Per Post og potetåkeren hans var ingen ringere enn Peder Holmstad (1843-1911), bror til min tippoldemor Marie Andersdatter Holmstad. Han bodde i en bygning oppe på Holmstad, som han donerte til Skreiens bedehus, mot at han skulle få bo i første-etasje ut livet. Han arbeidet som landpostbud, derav navnet Per Post (trolig utledet fra "sendes per post"), men om det var noe posthus i Øverskreien var det ingen som visste.

Her nederst i Grythengen ved bredden av Olterudelva hadde Per Post potetåkeren sin, å få oppklart at han var bror til min tippoldemor var riktig morsomt. På de tykke granleggene ser man at det begynner å bli noen år siden potetene vokste her. Rådyrene setter i dag stor pris på potetjordet til Peder Holmstad, da de foretrekker å kvile på den myke skogbunnen under de store granene.

-Wikimedia.

Videre fikk jeg oppklart at det er Kløvstadbekken og ikke bedehusbekken, som markerer skillet mellom Hoff og Balke kirkesogn.

I Blåveissvingen møtte oss et trist syn, da et bygdedyr hadde vært på ferde i nattens mulm og mørke og dumpet et søppellass nedover dalsida. Best å ikke vise dette her.

Blåveissvingen i fjor høst.

Fra gammelt av gikk vegen her, hvoretter den seinere ble flyttet på oversida av Blåveissvingen, for deretter å følge sitt opprinnelige løp igjen med nyvegen. Etter svingen svingte imidlertid gamlevegen opp mot Grythengen.

Til venstre i Blåveissvingen var et masseuttak, dette fikk jeg vite var et grustak fra gammelt av. Det var her i dette uttaket jeg mente at grendas nye pumpehus burde vært plassert, men Teknisk Etat vendte det døve øre til. Dette viste seg å være en stor tragedie for grenda.

-Wikimedia.

Ovenfor Blåveissvingen snakket vi litt om den første trevaren til Johan Solhaug, som ble etablert ved Olterudelva i 1907. Om det kunne ha vært ei mølle her tidligere var det ingen som hadde hørt noe om.

Ellers ble det nevnt mange plasser og navn etter vandringen oppover vegen, bl.a. at Skomakerstuggun var en husmannsplass under Kløvstad. Jeg fikk vite at Holmstad brant ned til grunnen i 1728, og at gården ikke har grunn mot elva. Holmstadengen og Grythengen er/var således nabobruk. Trist å tenke på hvordan disse fantastiske engene i dag har blomstret av, et stort tap for grenda og totenbygdene.

Grythengen høsten 2016.

-Wikimedia.

Turleder Ragnar kunne fortelle at de som guttunger hadde dampet opp et brev fra mattilsynet til deres far, som da drev bakeri, og de hadde tilføyd at mattilsynet mente det luktet grisemøkk av kringlene hans. De hadde så overlevert brevet og gjemt seg for å overvære reaksjonen. Han ble meget morsk og utbrøt: "Jeg tenkte det nok!"

Ved Kronborgsætra fortalte Inger-Marit om Borghild, som drev Kronborgsætra pensjonat, hun var den beste og mest fantastiske vertinna prest Karsten Isaksen hadde truffet under sine mange reiser i Norges land. Hun var like kort som hun var bred, og det var hun som i sin tid inviterte fylkeskommunen til Kronborgsætra, hvor hun serverte og oppvartet dem etter alle kunstens regler. De ble så fornøyde at de gav grenda ny fylkesveg.

Kronborgsætra var under Borghild og seinere Seljeflot berømt i hovedstaden for sin bevertning, og grenda var under disse unike personligheter og gourmetkokker Totens fremste turistmål. Det kunne grenda fremdeles vært i dag, hvis man hadde tatt bedre vare på de to engene.

Turleder Inger Marit ledet oss deretter helt opp til Holmstadsveen, hvor man kan se Mjøsa hele sju steder.

På Holmstadsveen husker jeg vi brukte å ha avslutninger for yngres, et tilbud på Skreiens bedehus for de yngre. Tømmerstua på bildet er nå tatt ned og flyttet som hytte til Trysil. Før denne stod et 2-etasjers våningshus her. Låven står fremdeles.

-Wikimedia.

Mens vi nøt utsikta fra Holmstadsveen berettet Inger-Marit om en gammel rettssak oppe på Hongsætra, som er neste stopp hvis man vandrer videre. Denne finnes på lokalhistorie-wikien:
“I et tingbokutdrag fra tingbok 28 for Toten sorenskriveri kan man lese at det 11. juni 1725 var rettsak på Hongsætra. Sorenskriveren var der sammen med seks domsmenn. Rettssaka dreide seg om at Jens Enge, som ifølge en bykselsseddel fra 1698 hadde sæterretten på Hongsætra, reiste sak mot Jacob Holmstad. Jacob Holmstad ble beskyldt for å ha tatt to-tre bråter og rydninger i sætermarka til Hongsætra. Dessuten skulle Holmstad ha “bortført en del møkk fra slåttvollen”. Jens Enge beskyldte også Ole Klauvstad og Tomas (Tommes) Skinstad for å sætre på Hongsætra uten å betale for seg. I den relativt omfattende vitneførselen kommer det også fram at det var strid om ei sve i grenselandet mellom utmarka til Holmstad og Hongsætra. Da saken ble tatt opp til doms på Narum 24. juli 1725 ble Jacob Holmstad frikjent, ettersom Jens Enge ikke kunne påvise grenser for Hongsætra. I saken mot Thomas Skinstad og Ole Klauvstad gikk det annerledes. Tomas ble dømt til å betale Jens Enge 12 riksdaler i erstatning for møkka han hadde solgt til Jacob Holmstad, for beite og for kostnader med saken.”
Ned igjen etter gamlevegen mot Holmstadengen. Under vandringen fikk jeg full klarhet i hvor de gamle vegene gikk.

Da vi passerte Sønsteby fortalte Helmer den yngre om at Johan Vestby i sin tid var intervjuet av Totens blad, med et stort høylass etter fjordingen sin. Han sa da at han het Johan Vestby og kjørte høy fra Østby til Sønsteby.

Helmer kunne fortelle at Mina, kona til Johan, serverte verdens beste sviskegraut for dem da de som guttunger passerte her på veg ut mot åsen.

Jeg kan selv huske at jeg fikk sitte på med Johan på sleden hans om vinteren hjem fra skolen.

-Wikimedia.

Vandringsfølget ankommer Holmstadengen, turens høydepunkt, i strålende vårvær. Dette blir nesten som dengang folk kom vandrende fra de mange grendene rundt Totenåsen, for å lytte til emissær Magnus Johansen Dahl nede på Skreiens bedehus.

Til venstre går vegen ned til Nygardseterdammen og over Olterudelva. Det var ingen som visste noe om om denne tidligere gikk over til Røise?

-Wikimedia.

Våningshuset til husmannssønnen, skomakeren, jordbrukeren og omvandrende emissær Magnus Johansen Dahl fra Spydeberg, av meg gitt tittelen Totenåsens apostel, hvor han vant Landbruksselskapets diplom for sitt jordbruk. Her samlet han sangskatten Pris Herren, til utsyn over de vide totenbygder. Om ham er så meget skrevet, det er kun å gjøre et lite søk.

Dette blir nok et av de siste bildene av våningshuset i Holmstadengen, da taket har fått stygg medfart i løpet av vinteren. Får vi en snørik vinter kan det falle sammen, og med det så utrolig mye historie og identitet. Men heldigvis stod det og lyste for oss og gav oss en flott avslutning på grendevandringen dette året, før det faller ned og gjenforenes med sin store mester i det hinsidige. Men hvilket herlig vårbilde over et vidunderlig sted!

På tunet var enkel bevertning med totenkringler fra nærliggende Holmstad Hjemmebakeri, som har fortsatt med kringlebakst etter at Fossum gav seg. De bakes fremdeles for hånd av lynraske kvinnehender.

-Wikimedia.

Tusen takk til kulturkontoret som arrangerte denne lille grendevandringen. Og ikke minst tusen, tusen takk til turlederne Ragnar Holmstad og Inger-Marit Østby, som gjorde den til en slik minneverdig opplevelse!

Tuesday, 30 May 2017

Gravmonument over en grendekultur

Da vi ankom Grythengen lørdag fikk vi bakoversveis, og min kone lurte på hva i all verden dette var for noe? Noe så stygt som dette pumpehuset! Men ikke nok med at det ruver langt mer enn hva jeg forestilte meg, det harmonerer heller ikke med de andre bygningene på tunet, og blir slik et evig uromoment. Eller et evig gravmonument vil jeg heller si, hvilket jeg også har sagt, da jeg vel ante hvordan det hele kom til å bli.

Gravsteinsmonument fra Helvete!

Jeg hadde håpet det kunne gått å rette på dette, men det ser ut til at løpet er kjørt. Tro hva det er som gjør at man ikke kan vri pumpehuset ca. 15 grader? Eller er det bare vrangskap? Jeg krever et meget godt svar fra sjef i Teknisk etat på dette spørsmålet. Blir det ikke plass hvis man vrir pumpehuset 15 grader, får man heller bestille et nytt, bredere pumpehus.

Min mening var at man skulle plassert pumpehuset på nedsiden av krysset, hvilket jeg gav klart uttrykk for.

Hadde man lagt pumpehuset på nedsida av krysset, ville det vært langt mindre strukturødeleggende. Min kone forstod dette med det samme. Kvinnelig intuisjon tar aldri feil!

Nedenfor følger min siste kommunikasjon med kommunen:

Hei!

Pumpehuset må plasseres slik at det blir en del av tunet på Grythengen. Det ble liggende høyere i terrenget enn jeg regnet med, slik at det synes godt oppe på tunet, og når det ikke ligger parallelt med de andre bygningene på Grythengen, særlig stabburet, brytes tunfølelsen. At pumpehuset skulle bygge opp under tunet var en forutsetning, men når det står på skrått ifht. de andre bygningene, reduseres tvert imot tunfølelsen. Tunrommet mister slik verdi og opplevelsen av positivt rom.

Løfteplankene sitter fremdeles på pumpehuset, jeg ber om at disse ikke skrus av før pumpehuset har fått rett plassering parallelt med stabburet. Man bør ta med skikkelig landmålerutstyr, slik at det blir riktig.

Det beste ville være hvis man fikk rettet opp dette til grendevandringen onsdag 31. mai kl 18:00.

Ps! Ser at jeg skrev i kontrakt at pumpehus plasseres langsetter vegen. Hva jeg burde ha skrevet er at det plasseres parallelt med stabburet. Egentlig var det dette jeg tenkte.

Mvh,
Øyvind Holmstad

Beklager dette kommer for sent. Pumpestasjonen er bygget for å stå langs vegen. - ØTK

Jeg vil på det sterkeste be dere vurdere om det ikke er mulig å legge pumpehuset parallelt med stabburet og de andre bygningene på Grythengen. Min kone reagerte voldsomt da hun så pumpehuset da vi ankom lørdag, det ruver langt mer enn vi forestilte oss, og at det ikke harmonerer med plasseringen av de andre bygningene på tunet, gjør det til et uromoment. Pumpehuset ligger parallelt med vegen nedenfor, men hadde man plassert det langsetter vegen slik den går videre oppover, ville det harmonert med bygningene på tunet.

Jeg synes virkelig synd på min far, som nå har investert såpass mye i å gjøre det fint igjen på Grythengen. Pumpehuset ble så stygt og strukturødeleggende at jeg kjenner på en sterk avsky. Det ble i sannhet som et gravmonument over en storslagen grendekultur og herr Fossemøllens øyensten.

Det er nå klart at pumpehuset skulle ligget på nedsiden av krysset, min kone foreslo dette med det samme, uten at jeg hadde nevnt det for henne. Å plassere noe slikt like ved husene oppfattet hun som fullstendig respektløst.

Selv anså jeg det som opplagt at man plasserte pumpehuset slik at det harmonerte med de andre bygningene på tunet.

Derfor vil jeg på det sterkeste be dere gå gjennom alle muligheter for å rette opp igjen denne fadesen. Dere kan gjerne forholde dere til dette på et teknisk nivå, men med min kones sterke følelsesutbrudd er jeg ikke i tvil om at man her har gjort et meget strukturødeleggende inngrep. Pumpehuset ble langt mer dominerende enn hva jeg kunne forestille meg!

Øyvind Holmstad
Fra låve til pumpehus

"Ved plasseringen av pumpehuset nedenfor den gamle brønnen vil dette framstå som et seiersmonument over den unike rurale kulturen som rådde i grenda mi. Hver dag skal jeg bli minnet om den suburbane kulturens seier over den rurale kulturen jeg høyakter, når jeg svinger opp til Grythengen."

Her hviler en særegen grendekultur, som nådde sitt høydepunkt under de rurale gigantene og husmannssønnene ved de to engene etter Kronborgsætergrenda, Totenåsens apostel Magnus Johansen Dahl og hans trofaste disippel ved Grythengen. Jeg, den siste fossemølling, rekker dere ikke opp til anklene. Deres kultur, den rurale, er tråkket ned i søla og overtatt av en subeksurban, amerikansk søppelkultur. De subeksurbanes drøm ble mitt mareritt. Jeg håper vår store far i Himmelen skjermer dere for hva det har blitt av grenda deres og engene deres, hvis ikke vet jeg at dere bøyer deres hoder i skam, og forstår at jeg og mine etterkommere ikke kan leve med denne skammen. Måtte dere be sammen med meg om at vår Gud sender skjøgen Servoglobus ned i Helvetets dyp og knuser ethvert bein i hennes kropp, skjelettet AKIS (avanserte konkurranse-industrielle system) som holder henne oppreist.

Hvordan er det mulig å plassere pumpehuset slik at det ikke harmonerer med de andre bygningene oppe på tunet? For meg var dette opplagt. Slik går det når en teknokrat uten følelser for stedet plotter noe ned på et papir langt bortefra. Uten respekt for stedets helhet!

WHOLENESS: THE FOUNDATION OF A LIVING NEIGHBORHOOD


Kronborgsætergrenda er nå død som et levende nabolag. Hva som kanskje var Norges fremste grendekultur er utslettet.

Toten har ingen rett til å kalle seg Totscana.

These practices are essential to creating a living neighborhood:

  • As far as possible, try to become aware, intuitively, of the deep structure on your site.
  • Act in sympathy for your own instinct about the deep structure that you can sense is there.
  • Do not play with words when it comes to judging this. Be true to the feelings you carry inside of you, and do your best to protect the earth.
  • Try your best to make a new thing which, as far as possible, reflects, respects, and honors what is there already.
Dette pumpehuset med sin plassering reflekterer, respekterer og ærer intet! Praksisene til teknokratene er en dyrking av en dødskult. Dødskulten til vår teknologisk-industrielle sivilisasjon.

Byråkratene i Østre Toten kommune er for å si det rett ut elendige PLASSMAKERE. Ved å ødelegge Grythengen som velkomstsportal for grenda til Totenåsens apostel, har de RASERT Kronborgsætergrenda til evig tid!

It is a place which brings the desire to live and to taste life, out in each person who lives there. This is not a casual comment, but a fundamental yardstick which is to be used, throughout, to measure the way each decision is made, each garden laid out, each doorway shaped with loving care by the people who live there. We mean it seriously, and we hope that you will mean it seriously, too, and will take the steps to make it happen. - Christopher Alexander

Samme sted i fjor sommer. Favorittutsikts-plassen til herr Fossemøllens sønne-sønne sønnesønns datter. Hun skulle vært den stolte bærer av herr Fossemøllens øyensten. Nå er smykket revet av henne og tråkket ned i søla.

Thursday, 25 May 2017

"Pris Herren" - kveld på Solhøy bedehus i Hurdal fredag 9. juni

http://static.wixstatic.com/media/d74e80_4401ef11def34ecb899cc52da3f5e4ac.jpg_srz_980_747_85_22_0.50_1.20_0.00_jpg_srz
Solhøy bedehus i Nord-Hurdal før det ble satt inn funkis-vinduer og bordkledd. Opprinnelig var det også skifer på taket. Man hadde virkelig grunn til å prise Herren på denne tiden.

På min vandringstur i dag kom jeg til den erkjennelse at Solhøy bedehus bør tilbakeføres til sitt opprinnelige uttrykk, for å kunne huse Museet til Totenåsens apostel, samt et pilegrimssenter for Dahlsleden.

Kommer tilbake med en artikkel om disse ideene etter kulturvandring og sangkveld.

Det blir Pris Herren - kveld på Solhøy bedehus i Hurdal fredag 9. juni kl. 19:00. Les mer om historien til bedehuset, som ble innviet av Totenåsens apostel M.J. Dahl i 1910, her.

Les mer om Pris Herren her.

Jeg tar med min oldefars Pris Herren fra 1921 og jentene mine og synger av full hals. Egentlig er jeg ikke særlig glad i å synge, men akkurat for denne sangskatten samlet av Totenåsens apostel gjør jeg et unntak. Aller mest pris på ville jeg satt hvis Knut Anders Sørum kunne kommet og dratt noen soloer. Som vi vet vokste han jo opp på bedehuset til Totenåsens apostel på Toten.

Kanskje har du et gammelt Pris Herren liggende på loftet? Ta det med til Solhøy bedehus i Hurdal, hvortil Totenåsens apostel først ankom i sin gjerning for å samle grendene rundt Totenåsen i Herren.

Husk også grendevandringen etter grenda til Totenåsens apostel onsdag 31. mai kl. 18:00!

Dahl hadde kontoret sitt bak vinduet nederst/nærmest på venstre langveggen ved våningshuset på Holmstadengen, hvor han levde mesteparten av sitt liv. Herfra hadde han et fantastisk skue utover Mjøsa, som inspirerte ham mens han samlet sangene til Pris Herren.

I dag er vi blitt et land og et folk som priser Mammon.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...